ILLIMANI: Boliviako izpiak eta hizkiak Bolivia 2006
index . <<< . 6 . >>>

Date
2006

Locale
La Paz

 
Texte
La Foudre:

Le permis de conduire des douze points n'est pas encore arrivé en Bolivie. Mais chaque fois dont nous prennions un taxi nous essayions de calculer combien durerait le permis à son conducteur. Je ne crois que personne a atteint un kilomètre. Il a eu qui n'est pas arrivé au premier stop. Mais il y eu un qui a battu le record, un jeune qui à démarré sans me donner temps de fermer la porte: "Salut compagnons, on m'appellent la Foudre".
Il a conduit son premier taxi aux quinze ans, et avec vingt il avait ramassé le peuple de toutes les coins des arrondissements de La Paz. Quand nous avons passé la troisième feu, par peu je l'ai cru daltonien. Qui passe le rouge n'a pas autre solution sinon s'arreter devant le vert. Vert uniforme.
"M'ordonner d'arrêter, ils l'ont jamais ordonné, mais ils m'ont trouvé immobile". "Et alors?" "Alors sonne le cinquiéme article. On leur donne cinq bolivars et ont s'échappe vite". La police vit d'amendes, le salaire n'est pas suffisante pour arriver à la fin du mois. Si la nécessité presse, l'article cinq, se convertit dans article dix. "Ils t'ont jamais enlevé le permis?", je commençait à en avoir confiance. "Enlever le permis ? Comment ils me le vont enlever, si je ne l'ai pas!". Quand ont a agité le drapeau noir et blanc de la borne, la Foudre a tourné la tête en arrière: "Nous sommes arrivés compagnons, enregistrez vos poches". "Qu'article nous a touché?". "Cinquième". "Très bien, voilá un billet de dix. Garde cinq bolivars pour toi et, les autres cinq donne les à la police qui t'attend à chaque coin".


El Rayo:

Ez da boliviaraino iritsi hamabi puntuko karneta. Baina taxi bakoitzean igotzen ginenean hamabi puntuk hari zenbat iraungo ote zioten kalkulatzera jolasten ginen. Ez dut uste inork kilometroa osatu zuenik. Eta izan ziren lehenengo stopera ere iritsi ez zirenak. Baina marka guztiak hautsi zituena, gaztetxo bat, nik atea itxi baino lehen aireratu zena: "kaixo compañeros, niri El Rayo deitzen didate".
Hamabost urterekin hasi zen taxista lanetan, eta hogei urte betetzerako La Pazeko espaloi ertz guztietako hautsak harrotuak zituen. Hirugarren semaforoa pasa genuenean konbentzitzen hasia nintzen daltonikoa zela, baina, "ikusten duzue kiosko gorri hori? Txiki gorri hori... Hamasei urterekin jo eta barruraino sartu nintzen, kar-kar-kar... Hartu zuen galanta!". Ez zen daltonikoa, ez. Baina gorrian pasatzen denak berdean gelditu behar izaten du. Uniforme berdetan. "Gelditu, ez naute sekula gelditu, baina geldirik harrapatu bai". "Eta orduan?" "Orduan 5. artikulua. Eman bost boliviano eskura eta ospa azkar". Eskupekotatik bizi dira poliziak, soldata ez zaie otsail bukaera arte ere iristen. Eta behar handia dutenean 5. artikulua 10. artikulua bihurtzen da. "Karneta ez al dizute inoiz kendu?", konfiantza hartzen hasia nintzen. "Karneta kendu?! Nola kenduko didate, ez daukat eta!".
Helmuga-marran bandera zuri-beltza gora eta behera astindu zutenean, El Rayok, atzerantz jiratu zuen burua: "Iritsi gara lagunak, sartu eskuak patrikan". "Zein artikulu tokatzen da?". "Bosgarren artikulua". "Oso ondo, hartu hamarreko billetea. Bost boliviano gorde zuretzat, eta eman beste bostak hor ertzean zain daukazun poliziari".